Krimnett

Faktasjekket journalistikk om kriminalitet og etikkbrudd

UD bryter Offentlighetsloven – innsyn om Hamas ubesvart i 6. uken

Norske bistandspenger gikk til Hamas via mellomledd, og hjalp Hamas med å finansiere terrorangrepet den 7. oktober. Les den fulle saken: Christine Knudsen i UD bidro til å finansiere Hamas-terror.
Utenriksdepartementet har enda ikke besvart innsynsbegjæring om Hamas-bistand sendt 23. oktober, et klart brudd på Offentlighetsloven. Sivilombudet har nå åpnet undersøkelse.

Kilde: Stortinget, med sitat fra Deutsche Welle
Oppdatert 26.12: Norske Christine Knudsen godkjente bistandspenger som gikk videre til å finansiere terror

Siste oppdatert sak per 26.12: Saksbehandler i Utenriksdepartementet, Christine Knudsen, godkjente bistandspenger som gikk videre til å finansiere terrordrap.

Kilde: Christine Knudsen, med sitat fra Associated Press
Norske bistandspenger gikk til Hamas via mellomledd

Norske bistandspenger gikk først til personer på Gaza-stripen, og deretter videre til Hamas i form av skatter og avgifter. På denne måten hjalp norske bistandspenger Hamas med å finansiere og gjennomføre massakrer på sivile.

Velutstyrte terrorister gjennomførte massedrap og henrettelser

Den 7. oktober brøt over 2000 velutstyrte terrorister seg gjennom grensegjerder rundt Gaza, og gjennomførte massakre på sivile. De henretter sårede sivile som blør på bakken og sivile som krøker seg sammen i frykt foran dem. En video viser hvordan en såret mann får hodet langsomt hugget av med spett til ropet «Allah Akbar»

Videoer viser bruk av tunge våpen, ammunisjon, militær påkledning og bruk av en rekke granater for å drepe sivile. Også ulike kjøretøy, som hangglidere, båter og motorsykler ble brukt i massakren.

Deutsche Welle: Hamas’ hovedfinansiering kommer via skatter og avgifter

Hamas’ har skaffet penger til massakren gjennom skatter og avgifter på dagligliv på Gaza-stripen.

I følge et Deutsche Welle-spesialprogram med tittel «Who is funding Hamas?» er slike skatter og avgifter den viktigste måten Hamas finansierer sine aktiviteter:

«it was able to tax, some might say extort, the local population, and that is its primary source of income right now”.

Deutsche Welle (Youtube)

BBC i 2016: rundt 400 produkter fikk prishopp på grunn av Hamas-skatt

Hamas-finansieringen omtalt av Deutsche Welle er laget slik at dagligliv og pengebruk på Gaza-stripen medfører at penger går til Hamas.

En BBC-artikkel fra 2016 omtaler eksempelvis hvordan rundt 400 produkter fikk prishopp som følge av Hamas-avgifter:

When Hamas raised taxes about three months ago, it pushed up the price of about 400 imported products by 20%.

An unknown amount of money is spent by Hamas on weapons and military infrastructure, but this too is under pressure.

Gazans squeezed by triple taxes as Hamas replaces lost income (BBC, 2016)

En Associated Press-artikkel fra 2022 omtaler også hvordan Hamas hentet inn penger til deres væpnede fløy gjennom skatter og avgifter.

The funds help Hamas operate a government and powerful armed wing.

Seeking new funds, Hamas raises taxes in impoverished Gaza (AP, 2022)

Produktene og pengebruken som har hjulpet til å finansiere Hamas er svært omfattende i følge kilder med oversikt over disse – fra jeans, religiøse hodeplagg (jilbab og abaya) og skolemateriell, til toalettpapir og flaskevann. Også kafébesøk og hotellopphold skal bidra til å finansiere Hamas.

Norske penger gikk indirekte til Hamas, og hjalp Hamas med terroren

Norske penger gikk til personer på Gaza-stripen, og deretter videre til Hamas. På denne måten hjalp de til å finansiere terrordrapene.

Mottagere av norske bistandspenger kunne være mottagere av direkte pengeoverføringer, eller ansatte personer på Gaza-stripen. Når disse brukte penger i dagliglivet, gikk ofte penger videre til Hamas.

Eksempelvis: En mottaker av norsk kontantstøtte kjøpte jeans, og penger gikk til Hamas. Den som solgte jeans kjøpte skolemateriell, og penger gikk til Hamas. Den som solgte skolemateriell kjøpte toalettpapir, og penger gikk til Hamas. Og så videre.

Innsynsbegjæring sendt den 23. oktober fortsatt ubesvart

Den 23. oktober fikk Utenriksdepartementet tilsendt innsynsbegjæring med denne problemstillingen forelagt dem i detalj. Innsynsbegjæringen påpeker hvordan bistandspenger går videre til Hamas, og spør om risikovurderinger, evalueringer og prosjektdokumenter som omtaler muligheten. Innsynsbegjæringen er enda ikke besvart.

Formålet er å få en forståelse av muligheten for at norske bistandsmidler tilflyter Hamas via mellomledd i Gaza. Altså ikke at bistandsmidlene går til Hamas direkte, men muligheten for at de går til Hamas indirekte, gjennom mellomledd som kjøper varer og tjenester i Gaza.

Jeg ber derfor om alle dokumenter som omhandler mulighet for / faktum at norske bistandsmidler går til Hamas via mellomledd. Da inkludert, men ikke begrenset til dokumenter med:

  • risikovurderinger for at norske bistandsmidler går til Hamas via mellomledd,
  • evalueringer av hvor store beløp som kan/har gått til Hamas via mellomledd som følge av norsk bistand (f.eks. minimum/maksimum),
  • dokumenter om/fra ulike direkte og indirekte støtte/bistandsprogrammer som omtaler denne muligheten

To påminnelser har ikke hjulpet

Utenriksdepartementet fikk en påminnelse om innsynsbegjæringen etter en uke. Deretter en ny påminnelse etter enda en uke. Ingen av disse har ført frem.

Spørsmål sendt den 23. oktober fortsatt ubesvart

Sammen med innsynsbegjæringen fikk Utenriksdepartementet også oversendt en del spørsmål. Disse spørsmålene er også ubesvart over 40 dager senere.

Er det sant at «Norske bistandspenger går ikke til Hamas» også for muligheten at pengene går til mellomledd på Gaza-stripen og deretter videre til Hamas i skatter og avgifter?

… Nøyaktig hvordan er i så fall dette sikret, i lys av at meget bredt spenn av aktiviteter, fra kjøp av toalettpapir til kafébesøk, skaper inntekter for Hamas?

Ubesvarte spørsmål til Utenriksdepartementet

Brudd på Offentlighetsloven

Etter Offentlighetsloven § 29 skal innsynsbegjæringer besvares «uten ugrunnet opphold». Etter Sivilombudets veileder betyr dette i utgangspunktet «samme dag eller i alle fall innen én til tre arbeidsdager». Andre kilder åpner for noe lenger behandlingstid i særlige situasjoner.

En behandlingstid på over 40 dager, uten varsling om at det vil ta lang tid, er imidlertid klart i strid med Offentlighetsloven.

Sivilombudet har åpnet undersøkelse

I etterkant av publisering har Sivilombudet åpnet undersøkelse i Utenriksdepartementet for manglende innsynssvar.

Les nærmere oppdatering om saken her.

Oppdatering 26.12: Lagt til at Sivilombudet har åpnet undersøkelse, og lagt til lenker til den langt mer omfattende saken med fokus på Christine Knudsen.

Krimnett tar faktasjekk alvorlig, og har en dusørordning med pengebelønning for rapportering av faktafeil.


publisert

Av: