Hva er egentlig NRK-etikken om tilsvarsrett? Følger NRK egentlig noen regel om å gi tilsvarsrett?
En sak fra 2025 viser at svaret er “nei”. NRK-etikken krevde ikke at man gav tilsvarsrett til den man omtalte og koblet til noe negativt.
NRK-kommentator Cecilie Langum Becker skrev i 2025 en kommentar med tittelen “Sløseripopulismen har eksplodert.”
I artikkelen lanserer hun ordet “sløseripopulisme”. Ordet fremstår som en neologisme – ut fra Nasjonalbibliotekets søketjeneste N-gram finnes det ikke i deres arkiver noengang tidligere.
Populisme har negative konnotasjoner
En rekke kilder påpeker at ordet “populisme” har negative konnotasjoner.
Civita påpeker at:
“Begrepet populisme har tradisjonelt hatt negative konnotasjoner.”
Minerva gjør det samme:
“Den folkelige definisjonen av populisme har hatt sterke konnotasjoner av å spille på folks verste instinkter, av rabiate løsninger og et uavklart forhold til demokratiet.“
Human-Etisk Forbund har publisert en uttalelse med tittelen:
“Populisme truer demokratiske verdier“
I selve teksten fremstiller Becker nyordet som noe tvetydig – til dels positivt, men også som en mulig fare. Det visker imidlertid ikke ut de sterke negative konnotasjonene som allerede finnes.
Navngav Kjell Erik Eilertsen
En av de som blir koblet til begrepet “sløseripopulisme”, er Kjell Erik Eilertsen. Eilertsen er energipolitisk talsperson for Industri- og Næringspartiet.
Eilertsen ønsket tilsvarsrett, men fikk det ikke
Kjell Erik Eilertsen opplyser på X at han har blitt nektet tilsvarsrett:
Eilertsens tilsvar ble istedet publisert på iNyheter, hvor Eilertsen opplyser direkte at tilsvaret ble nektet.
NRK-kommentatoren ville ikke svare på spørsmål
Krimnett bedømmer opplysningene fra Eilertsen som troverdige. Sentralt i vurderingen er at NRK er en langt større aktør, og at det fremstår svært usannsynlig at Eilertsen ville sagt nei om han fikk tilbud om å publisere der istedet, og deretter ha løyet om det i tillegg.
Krimnett sendte likevel spørsmål til Becker i anledning saken, for å gi en mulighet til å tilbakevise opplysningene fra Eilertsen.
Becker har imidlertid ikke villet svare på dem innen tidsfristen på et par dager Krimnett gav for svar.
Spørsmål sendt til NRK-kommentator Cecilie Langum Becker
– Eilertsen har omtalt at han ble nektet tilsvarsrett. Jeg må legge til grunn at det stemmer, i og med at tilsvaret ble publisert et annet sted, og han nok heller ville hatt det hos NRK hvis dere samtykket til publisering. Kan dere vise at dette er feil, at dere likevel gav ham tilsvarsrett og var villige til å publisere et tilsvar fra ham?
– Har NRK noen etiske regler som krevde at dere gav Eilertsen tilsvarsrett, og som det gav konsekvenser å bryte?
Becker har ikke besvart spørsmålene.
Krimnetts vurdering av NRK-etikken: Uheldig, men det må være like arbeidsvilkår
NRK følger en medieetikk hvor det er akseptabelt å ikke gi tilsvar til dem man har koblet til noe negativt.
Man skulle i utgangspunktet tenke at det ikke burde være slik. At når en statskanal med over 7 milliarder i budsjett og et enormt antall lesere forbinder noen med noe dårlig, så burde de få lov til å kommentere det i samme kanal.
NRK-etikken er ikke slik. Eilertsen ønsket tilsvar, men fikk det ikke.
Dette er uheldig. Samtidig gir det NRK et klart fortrinn, sammenliknet med de som ikke deler etikken. NRKs etikk gjør at man ikke trenger å bruke tid og plass på slike tilsvar. Det er ressursbesparende for den enorme organisasjonen, gjør at plassen kan bli brukt på nyhetssaker man ønsker å få frem, og man slipper muligheten for at tilsvaret gjør at man fremstår dårlig.
NRK har et budsjett på mange milliarder årlig. Krimnett har færre ressurser, ikke flere. Dermed vil Krimnetts etiske standard også kunne være på samme medieetiske nivå som NRK iblant.