NRK-etikken om å kildehenvise

Hvor presis trenger man å være når man oppgir kilder? Må man oppgi nøyaktig hvor man har noe fra, eller kan man være vag?

NRK-etikken er sistnevnte. Du kan oppgi en svært vag kilde, eller unnlate å kildehenvise i det hele tatt.

Den 7. januar 2026 skjedde en tragisk hendelse i delstaten Minnesota i USA.

Amerikanske Renee Good var med i et nettverk som prøvde å sabotere for ansatte i grensepolitiet Immigration and Customs Enforcement (ICE). Good parkerte bilen sin foran dem i veien og sperret for dem.

Good rygger, og en politimann går fremover samtidig, så han havner foran bilen. Good trykker på gasspedalen så hjulene spinner mens bilen peker rett mot ham, og vrir samtidig på rattet for å svinge unna.

Han trekker pistolen sin og skyter. Det hele skjer på få sekunder.

Hvordan kildehenviste NRK?

Når NRK skal omtale saken, ønsker de et bilde av Renee Good. De finner et gammelt bilde som de legger ut – og kilden navngis kun som “sosiale medier”.

Når Krimnett spør artikkelforfatter Mathias Revheim-Rafaelsen om kildebruken, svarer han ikke. Artikkelen forblir som før.

Har dere noen interne etiske regler mot denne typen «kildehenvisning» som du fikk reaksjoner mot deg for å bryte?
Ubesvart spørsmål tli Mathias Revheim-Rafaelsen

Oppgav ingen kilde til krypto-påstand

Et alternativ til å oppgi en vag kilde, er å ikke oppgi noen kilde i det hele tatt.

Gjentatte ganger (første, andre, tredje) publiserte NRK påstanden at Donald Trump hadde promotert kryptovalutaen DogeCoin.

Ikke en eneste av artiklene oppgav noen kilde til påstandene.

Da Krimnett spurte NRKs journalister om kildehenvisning, ble en av de tre artiklene endret, men ingen spørsmål ble besvart.

Spørsmål til NRK-journalist Benjamin Andersrød, ubesvart

1. Du har skrevet en artikkel hvor det står at “Forkortinga «Doge» er lik namnet på kryptovalutaen Dogecoin, som er assosiert med Elon Musk og som Trump har også promotert.” Hvor kan man se en video eller opptak av det du beskriver, eller lese en melding han har lagt ut, hvor han promoterer denne?

2. Ingen steder i artikkelen ligger det noe som dokumenterer det som påstås. Ville det vært naturlig å ta med, i en skattebetalt artikkel på en nettside med hundretusener av besøkende?

3. Hvilken faktasjekk foretok du av påstanden før dette ble publisert?

4. Hvor lang tid tenker du det ville tatt å faktasjekke påstanden?

5. Tenker du en påstand om at Trump har promotert denne kryptovalutaen kan være egnet til å påvirke prisen på den?

6. Kan det være folk har handlet denne kryptovalutaen ut fra den forventningen du har skapt til promotering fra Trump?

Oppgav ingen kilde til “doxe”-påstand

I lengre tid har aktivister hindret det amerikanske grensepolitiet i å gjøre jobben sin. For å avskrekke dem uttalte grensesjef Tom Homan at han ville publisere navn og bilde på de som gjorde dette.

NRKs journalist Tove Bjørgaas svarte (nrk.no) med å fastslå at slik publisering av navn og bilde er å “Doxe” noen.

Trump-administrasjonen intensiverer overvåkning og trusler mot demonstranter, inkludert bruk av doxing (…) Det kalles doxing.
– NRK-journalist Tove Bjørgaas

Men Bjørgaas oppgav ingen kilde til at dette er å “doxe” noen, og har heller ikke villet gjøre dette i ettertid.

Bjørgaas ville heller ikke svare om NRK har “doxet” noen

En rekke ganger har NRK publisert navn og bilde, eller bare navn, på personer. Der har de ikke brukt “doxing”-begrepet.

Kalte ikke egen publisering om UD-ansatt for doxing

NRK publiserte navn, bilde og jobbtittel på en UD-ansatt (nrk.no) som brukte udiplomatisk språkbruk da hun ble fotografert uten samtykke slik at det ødela for jobben hennes.

*Sladding av kvinnens ansikt utført av Krimnett*

Bildet ble lagt ut på Facebook av politiker Paal Frisvold, og NRK forsynte navnet.

NRK har aldri omtalt verken sin egen publisering eller Frisvolds publisering som “doxing”.

Kalte ikke egen publisering av netthetsers navn for doxing

NRK publiserte navn på en person som skrev netthets. Personen var ikke en såkalt “offentlig person” og hadde ikke oppsøkt offentligheten.

NRK har aldri omtalt sin egen publisering som doxing.

Kalte ikke egen publisering av dømt politijurists navn og bilde for doxing

NRK omtalte at en politijurist ble dømt for å si ja til en ransaking som politiet hadde etterspurt.

Publisering av navn og bilde på politijuristen ble ikke kalt doxing.

NRK omtalte mange andres publisering uten å kalle det “doxing”

Mange andre ganger har NRK omtalt andres publisering av personlig informasjon, uten å kalle det “doxing”.

Kalte ikke Norges publisering av navn og bosted for doxing

Etter krav fra Mimir Kristjansson publiserte Stortinget navn på aktører som har brutt arbeidsmiljøloven. Navn og bosted fremgår tydelig mange ganger på listen. NRK omtalte saken, men kalte ikke omtalen for doxing.

Bjørgaas vil ikke svare på hvilken kilde hun brukte

NRK-journalisten ønsket ikke å svare på hvilken kilde hun brukte til at Tom Homans varslede plan utgjorde “doxing”.

Ubesvarte spørsmål til Tove Bjørgaas, bl.a:

– Nøyaktig hvilken definisjon av “doxing” har du anvendt? Var det greit å ikke oppgi kilden til dette?

– Hvorfor kalte dere ikke deres egen, Stortingets eller Paal Frisvolds spredning av personinformasjon for “doxing”?

– Var noen av disse spredningene av personinformasjon [nevnt over] “doxing”?