Hva er NRK-etikken knyttet til å sikre at artikler tar med relevant informasjon?
Hadde de en etisk plikt til å gi alle relevante opplysninger, eventuelt bruke et minutt på kildesøk for å sikre det? Måtte NRKs artikler være balanserte og gi et dekkende bilde av det som hendte?
NRK-etikken er at det ikke finnes noen slik plikt, viser flere saker.
NRK-etikken om fullstendighet: hva gjorde Renee Good?
NRK-journalist Tove Bjørgaas skrev nylig to artikler som angriper Donald Trump.
En er kalt “Trump kaller demonstrantene betalte opprørere”, lagt ut her. En annen er kalt “Løgn og frykt i en beleiret by” og er lagt ut her.
I artiklene skriver Bjørgaas om Renee Good, en kvinne som ble drept i en konfrontasjon med grensepolitiet ICE i Minnesota i USA.
Bjørgaas skriver to ganger at Good “brukte ytringsfriheten sin” da hun ble drept:
Trebarnsmoren Good brukte ytringsfriheten sin da hun ble skutt i brystet gjennom frontruta på bilen sin. Hun var en aktivist som holdt øye med føderale agenter i nabolaget sitt.
Både Pretti og Good brukte ytringsfriheten sin da de ble drept (…)
Men dette utelater sentral informasjon om hva som fant sted.
En video viser hvordan Renee Good bevisst plasserer bilen i veien for ICE-agentene og hindrer dem fra å komme frem. Hun rygger så, på en måte som bidrar til at en politimann havner foran bilen.
Da politiet tilsynelatende skal arrestere henne for å hindre politiets arbeid, trykker hun på gasspedalen mens hjulene peker mot politimannen. Hjulene spinner og motoren trekker. I løpet av et par sekunder skyter han henne samtidig som hun svinger.
NRK utelot denne informasjonen
Bjørgaas skriver at Good “holdt øye med føderale agenter”, og “brukte ytringsfriheten sin da hun ble skutt”.
Ingen av disse gir et dekkende inntrykk hva som fant sted. Å skrive at noen “brukte ytringsfriheten” gir ikke leseren en forståelse av at de hindret politiet i sitt arbeid ved å sperre veien for dem, noe som i mange tilfeller er ulovlig.
Ordene sier ingenting om å trykke på gasspedalen mens bilen peker mot politiet.
Å “holde øye” med noen er også ikke en dekkende beskrivelse av å sperre veien for dem.
NRK utelot informasjonen om dette, på en måte som ikke gir et dekkende inntrykk av situasjonen, og ikke gir balanse i fremstillingen av de som omtales.
NRK Ville ikke svare på spørsmål
Videoene som viser dette var offentliggjort lenge før NRK publiserte artikkelen. Informasjonen var lett tilgjengelig.
De er likevel ikke nevnt eller vist fram.
Krimnett spurte Bjørgaas hvorfor hun ikke fortalte sannheten om dette. Bjørgaas ville ikke svare, og artikkelen er heller ikke endret for å legge inn de manglende opplysningene.
Spørsmål sendt til NRK-journalist Tove Bjørgaas
– Er det relevant informasjon at Renee Good bevisst satte bilen sin i veien for de føderale agentene?
– Gir det et dekkende inntrykk av hendelsesforløpet å ikke skrive dette, men bare at hun “brukte ytringsfriheten sin”?
– Hvorfor utelot du denne informasjonen?
Spørsmålene er ubesvart.
NRK-etikken om fullstendighet: angriper og offer
Bjørgaas har i samme artikkel omtalt at Donald Trump har kommet med verbale angrep på Ilhan Omar:
Det er demokratiske politikere med innvandrerbakgrunn som får aller hardest medfart av Trump.
Tove Bjørgaas, NRK
Den kanskje fremste av dem er Ilhan Omar. Kongresskvinnen fra Minnesota kom til delstaten som flyktning fra Somalia.
NRK utelater bare at “offeret” for angrepene selv har kommet med angrep. Du får ikke vite om det.
Regisseringen av lesernes oppfatning er ganske enkelt gjort ved å omtale og fremstille kun de angrep Trump har kommet med, og ikke de Ilhan Omar har kommet med.
Du fikk ikke vite at Ilhan Omar omtalte republikanere som syke: “they are sick”.
Du fikk ikke vite at Ilhan Omar har beskrevet Trump-administrasjonen som “idioter”: ‘our country is being led by idiots’
Du fikk ikke vite at Ilhan Omar har anklaget Trump for å “terrorisere” som en “politisk hevnhandling”.
Eksemplene tok minutter å finne. Du kan trolig lett finne veldig mange fler om du bruker lenger tid.
NRK omtalte Trumps angrep på Ilhan Omar. NRK fortalte ganske enkelt ikke om Ilhan Omars angrep på republikanere og Trump.
Den ene ble regissert som angriper, og den andre som renskåret offer og mål, gjennom å ikke fortelle hele sannheten.
NRK ville ikke svare på spørsmål om grunnen
Krimnett stilte NRK-journalisten spørsmål om hvorfor denne informasjonen var utelatt. Bjørgaas har ikke villet svare.
Spørsmål sendt til NRK-journalist Tove Bjørgaas
– Hvorfor fortalte du bare om Trumps angrep på Ilhan Omar, og ikke Ilhan Omars angrep på Trump og republikanere?
Spørsmålet er ubesvart.
NRK-etikken om fullstendighet: søndagskino-saken
Et annet eksempel på NRK-etikken om fullstendighet og balanse, er en artikkel (nrk.no) nylig skrevet av NRK-journalist Marit Balsvik Winge.
I artikkelen får kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fremstille seg og partiet sitt som å gjøre det mulig å gå på kino på søndag formiddag:
– Kino er det største kulturtilbodet som nordmenn nyttar. Vi vil gjere det mogleg for folk å gå på kino på søndag føremiddag, seier kulturminister Lubna Jaffery.
NRK-journalisten fremstiller Arbeiderparti-regjeringen som kilden til endringen og lykken. I artikkelen står at de begynte å se på dette i oktober 2024:
I oktober 2024 begynte regjeringa å sjå på ei mogleg endring av helilagdagsfredlovens forbod mot kinovisningar på søndagar mellom kl. 06.00 og 13.00.
NRK fortalte deg ikke om helt sentral informasjon
NRK-journalisten har imidlertid utelatt helt sentral informasjon. Informasjon som ville gitt et helt annet inntrykk om du fikk vite om den.
Forslaget kunne nemlig blitt vedtatt for lenge siden – men Arbeiderpartiet var da sentral i å stoppe det.
Flere artikler og oppdateringer fra februar 2024 – inkludert en nyhetsmelding fra NRK selv – omtaler at “en samlet venstreside” sier nei til et forslag fra Venstre, Høyre og FrP om å skrote loven:
“en samlet venstreside sier nei”.
I følge NRK-artikkelen begynte regjeringen å “se på en mulig endring” i oktober 2024.
Altså over et halvt år etter å ha stoppet en endring.
Gleden og takknemmeligheten som fremstilles i NRK-artikkelen kunne dermed oppstått lenge før, hvis Arbeiderpartiet ikke hadde sagt nei. Realiteten er at Arbeiderpartiet tok et forslag først fremmet av andre partier, og forsinket det.
NRK fortalte deg det bare ikke.
Kildesøk ville tatt sekunder
Informasjonen var svært lett tilgjengelig – til og med på NRKs egne nettsider. Kildesøk ville tatt sekunder.
Om man skrev inn temaet for artikkelen, “forbud kino søndager” i Google var informasjonen i toppen av søkeresultatene.
Winge har ikke villet svare om NRK utførte noe slags kildesøk, eller hva hun fant i kildesøket.
Fullstendig annen tilnærming enn i annen sak
I en annen sak valgte NRK helt motsatt.
Sosialistisk Venstreparti foreslo å endre reglene for yrkessykdom. Arbeiderpartiet sa nei.
Da Arbeiderpartiet snudde, påpeke NRK det uttrykkelig.
NRK fremhevet at SV hadde fått vunnet og fått gjennomslag – at Arbeiderpartiet hadde endret standpunkt til å bli likt SVs standpunkt.
I begge saker har NRK gitt en seier til venstresiden.
I kinosaken fremstilte de Arbeiderpartiet som hjelpsomt og muliggjørende, uten å nevne at de snudde, eller at forslaget kom fra høyresiden. I yrkesskade-saken fremstilte de SV som seirende og med gjennomslag.
NRK-journalisten har ikke villet svare på spørsmål.
Krimnett stilte NRK-journalist Winge flere spørsmål om utelatelsene. Ingen spørsmål er besvart.
Artikkelen er heller ikke tilført noe av informasjonen som ble utelatt.
Spørsmål sendt til NRK-journalist Marit Balsvik Winge
– Gjorde du noe slags kildesøk om kinoforbudet?
– Hvis ja, hva slags? Kom du da over omtalen fra 2024 om at Arbeiderpartiet sa nei, som NRK og andre har publisert?
– Har NRK noen intern medieetikk du brøt ved å utelate at dette forslaget egentlig kom fra noen andre, og at Arbeiderpartiet har snudd i saken, og kunne vedtatt dette lenge før?
– Hvorfor utelot du denne informasjonen?
– Har NRK noen intern medieetikk som forpliktet deg til å stille kritiske spørsmål til Lubna Jaffery om dette, om at de har snudd i saken, forsinket endringen, og om fremstillingen av seg selv som å ville «gjøre det mulig» å gå på kino når det allerede er veldig mulig? Det fremstår å ikke være tilfelle.
Spørsmålene er ubesvart.
NRK-etikken om fullstendighet: Indus-elven
På forsiden av NRK.no kunne du lese overskriften: “Pakistan får fortsatt ikke vann fra India“.
De som klikket seg videre til nyhetsmeldingen, kunne lese: “Pakistan får ikke igjen vann fra indiske elver etter at en avtale mellom landene ble suspendert, sier Indias statsminister Narendra Modi.“
Indus-elven er en av flere store og kritisk viktige elver som først går gjennom India, deretter gjennom Pakistan.
Det ville vært en krise som truet nasjonens overlevelse om disse elvene ble stoppet.
I kontrast til det NRK hevdet viser en pakistansk nettavis 6 dager senere hvordan dykkere søker etter savnede fra en båt som har sunket i den samme Indus-elven:
Også tre uker før nyhetsmeldingen druknet flere personer i den samme Indus-elven.
Elven med vannet som skulle vært stoppet. Pakistan skulle ikke fått dette vannet fra India, i følge NRK.
Men Indus-elven var ikke stoppet. Pakistan fikk vann fra India.
En rekke kilder, som Center for Strategic & International Studies (CSIS), forteller at India ikke har infrastrukturen til å stoppe vannet. Selv om avtalen er suspendert, blir ikke vannet fysisk stoppet.
Krimnett stilte spørsmål om nyhetsmeldingen til vakthavende journalist Julie Grasmo, som valgte å ikke svare på noen av dem. Den uriktige nyhetsmeldingen er fortsatt ikke korrigert.
Krimnetts vurdering av NRK-etikken: Uheldig, men det må være like arbeidsvilkår
NRK følger en medieetikk hvor det er akseptabelt å utelate informasjon på en slik måte at leseren ikke får et dekkende inntrykk av hva som faktisk har skjedd.
NRK-etikken tillater at de som har gjort noe kritikkverdig fremstår prisverdige, at selv ekstremt alvorlige hendelser (drap) fremstilles på en måte som avviker fra det som faktisk hendte. Ved å utelate informasjon har NRK kunnet omforme lesernes inntrykk fullstendig. NRK-etikken tillater å endre oppfatningen av selv verdensrelevante nyheter, gjennom selektive utelatelser.
Dette er uheldig. Samtidig er det åpenbart tidsbesparende. Det gir et klart fortrinn for NRK, sammenliknet med de som ikke deler etikken. NRKs manglende plikt til å ta med relevant informasjon gjør at de ikke trenger å gjennomføre kildesøk eller sette seg detaljert inn i materialet. I NRKs etikk trenger man ikke bruke tid på å sikre at leseren faktisk forstår hva som har hendt. Bjørgaas hadde ingen intern plikt til å bruke tid på å passe på at leseren faktisk forsto hva som hendte i Minnesota.
Ingen andre norske medier har kritisert eller engang påpekt disse utelatelsene. Systemet NRK er en del av, har godtatt denne typen fremstillinger.
NRK har et budsjett på mange milliarder årlig. Krimnett har færre ressurser, ikke flere. Dermed vil Krimnetts etiske standard også kunne være på samme medieetiske nivå som NRK og andre større medier iblant.