Hva er egentlig NRK-etikken knyttet til å omtale det som kan være sammensvergelser – å spekulere i hemmelige agendaer og mektige, skjulte bakmenn? Er dette noe man kan gjøre uten bevis, eller må man ha gode bevis for det?
NRK-etikken er førstnevnte, viser en nylig sak. NRK spredte og fremmet en konspirasjonsteori om hemmelige bånd til mektige bakmenn uten bevis.
I 2025 brukte partiet Fred og Rettferdighet penger på en reklamekampanje på T-banen i Oslo.
Budskapet var å heller bruke 85 milliarder kroner på velferd i Norge enn å bruke dem på krigen i Ukraina.
NRK frontet teori om at den russiske staten står bak
I en nyhetsoppdatering fronter NRK idéen om at pengene kommer fra russiske myndigheter.
Teorien om sammensvergelse fremmes ved at NRK først ber FOR avkrefte at slike hemmelige bånd finnes, og deretter publiserer sin egen spekulasjon:
Teknikken NRK brukte for å spre konspi-teorien
Teknikken NRK brukte, er å fremme og spre en konspirasjonsteori gjennom å “stille spørsmål” om den.
For eksempel slik: “Petter Hansen nekter å svare på hvorvidt månelandingen var oppdiktet”. Eller: “Du kan ikke avvise at fotsporene på månen er forfalskede?”
“Målet” ønsket ikke å snakke med NRKs “journalist”.
At “målet” ikke ønsker å snakke med journalisten, blir i neste rekke en mulighet for “journalisten” til å aktualisere sammensvergelsen i leserens tanker.
Pengestøtten var lovlig
I artikkelen står at “Nå må partiet FOR gjøre greie for hvem som har åpnet lommeboken”.
Men da NRKs artikkel ble publisert, hadde Fred og Rettferdight allerede rapportert inn pengebidragene til Partilovnemnda, slik loven krever.
Partilovnemndas leder, Ragna Aarli, uttalte:
– Partiet FOR har besvart våre spørsmål og rapportert inn to ulike bidrag fra Berghagen Invest. Det ene bidraget på 500.000 ble rapportert inn 24. april, og et annet bidrag på 500.000 ble mottatt 19. mai, sier hun.
Hun fortsetter:
– Vi vurderer det som en lovlig giver fordi det er et firma med hovedsete i Norge og fra en person med stemmerett i Norge, sier hun.
– Foreløpig ser alt ut til å være lovlig finansiert.
Nemnda konkluderte med at de ikke så noen grunn til videre undersøkelser.
Kristian Skårdalsmo ville ikke svare på spørsmål
Kristian Skårdalsmo er en av forfatterne bak artikkelen som frontet konspirasjonsteorien.
Han ville ikke svare på spørsmål, verken om artikkelen eller nyhetsoppdateringen.
Krimnetts vurdering av NRK-etikken: Uheldig, men det må være like arbeidsvilkår
NRK følger en medieetikk hvor det er akseptabelt å spre teorier om sammensvergelser uten klare bevis.
Man skulle i utgangspunktet tenke at idéer om at mektige, hemmelige krefter har vært involvert i en konkret sak krevde gode bevis for dette – at hvis man ikke hadde slike bevis, kunne det vært bedre å ikke si noe. At det å fremme spekulasjon og kaste mistanke gjennom å lansere “muligheter” uten bevis burde unngås.
NRK-etikken er på ingen måte slik.
NRK-etikken er at man kan aktualisere tanker om sammensvergelser – indikere dem – gi leseren inntrykk av dem – på ulike måter. Uten bevis. Etter NRK-etikken kan lesere gis inntrykk av at noen mulig har gjort noe galt, mates med mistenksomhet, uten dokumentasjon for at noe slikt faktisk har hendt.
Dette er uheldig. Samtidig gir det NRK et klart fortrinn, sammenliknet med de som ikke deler etikken. NRKs etikk gir store muligheter for å engasjere lesere, vekke følelser og fremstå aktuelle. NRK selv får muligheten til å spre oppfatninger som de ansatte selv tenker kanskje er tilfelle, men som de mangler bevis for. I NRKs etikk kan man spre slike oppfatninger uten å være begrenset av manglende bevis eller arbeidet som vanligvis trengs for å skaffe dem.
NRK har et budsjett på mange milliarder årlig. Krimnett har færre ressurser, ikke flere. Dermed vil Krimnetts etiske standard også kunne være på samme medieetiske nivå som NRK iblant.