Har man noen etisk plikt til å svare på spørsmål om det man har gjort?
"Nei", er det klare svaret etter NRK-etikken. Gang på gang publiserte NRK falsk informasjon, og valgte igjen og igjen å ikke svare på spørsmål. Her er fire eksempler på NRK-etikken.

1. Usann informasjon om kryptovaluta - spørsmål ikke besvart
Gang på gang hevdet NRK-journalister at kryptovalutaen DogeCoin ble promotert av Donald Trump.
Journalistene la inn dette i flere artikler (første, andre, tredje).
Ingen av artiklene oppgav noen kilde for påstanden.

Det er vanskelig å bevise at noe aldri har funnet sted. Krimnett gjorde omfattende nettsøk, inkludert med en AI-basert søkemotor.

Forsøk på å få svar - NRK valgte å ikke svare
Krimnett forsøkte å få svar, og sendte spørsmål til forfattere av alle tre artiklene om hva deres kilde var.
Ingen av NRK-journalistene valgte å svare på spørsmålene.
NRK sa i ettertid at de kom til å rette én av artiklene - men også da uten å ville svare på noen av spørsmålene.
Over seks måneder senere er to av de tre artiklene uten retting.

2. Usann informasjon om at Pakistan ikke får vann fra India - spørsmål ikke besvart
Overskriften vist på forsiden av NRK.no var: "Pakistan får fortsatt ikke vann fra India".
Når du klikker deg videre, åpner teksten med at "Pakistan får ikke igjen vann fra indiske elver etter at en avtale mellom landene ble suspendert, sier Indias statsminister Narendra Modi."

Indus-elven er en av flere store og kritisk viktige elver som først går gjennom India, deretter gjennom Pakistan.
Men Indus-elven var ikke stoppet. Pakistan fikk vann fra India.
En pakistansk nettavis viser 6 dager senere hvordan dykkere søker etter savnede fra en båt som har sunket i den samme Indus-elven.

Også tre uker før nyhetsmeldingen druknet flere personer i den samme Indus-elven, i to separate hendelser.

Elven med vannet som skulle vært stoppet. Vannet som Pakistan fortsatt ikke får fra India, i følge NRK.
Forsøk på å få svar - NRK valgte å ikke svare
Krimnett fikk beskjed av NRK om å ta kontakt med vakthavende journalist, som på tidspunktet var Julie Grasmo.
Spørsmålene ble aldri besvart.
3. Usann informasjon om Midtøsten - spørsmål ikke besvart
I en artikkel med Yama Wolasmal som øverste forfatter, ble det presentert en rekke usanne påstander knyttet til Midtøsten.
Wolasmals artikkel sier at Israel må svare for seg i Den internasjonale straffedomstolen:
Israel må svare for seg i Den internasjonale straffedomstolen, som seier at det er plausibel grunn til å tru at folkemord blir utført i Gaza.
I virkeligheten hadde aldri Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sagt dette, eller noe som liknet.
Domstolen som sa noe om temaet var en helt annen, ICJ. ICJ-dommeren som ledet saken og undertegnet dommen, Joan Donoghue, avviste uttrykkelig det som hevdes i artikkelen:
[I]t did not decide, and this is where I'm correcting what's often said in the media, it didn't decide that the claim of genocide was plausible.
Du kan høre dette selv i et videoklipp på kanalen BBC.
Forsøk på å få svar - NRKs Yama Wolasmal ville ikke svare
Yama Wolasmal fikk tilsendt spørsmål om avvikene mellom artikkelen og det som ble sagt i klippet over. Spørsmålene ble ikke besvart.
Problemene stopper ikke der.
I artikkelen hevdes også at en uavhengig granskningsrapport, utarbeidet av FNs Catherine Colonna, sier at det ikke fantes bevis på at UNRWA-ansatte var koblet til terror:
Men ifølge ein uavhengig granskingsrapport finst det ikkje bevis på at UNRWA-tilsette er kopla til terrorverksemd.
NRK-artikkel
I virkeligheten sa rapporten ikke dette. Påstanden er falsk.
Catherine Colonna har uttrykkelig avvist at rapporten det var snakk om vurderte spørsmålet.
So, allegations regarding individuals, a difficult case, are in the scope of the OIOS mission. It is not the scope of our mandate.
Rapportforfatter Catherine Colonna
Du kan høre dette selv:
Helt motsatt konkluderte FN senere med at UNRWA-ansatte deltok i angrepet mot Israel som innledet stridighetene den 7. oktober
In respect of the remaining nine cases, the evidence obtained by OIOS indicated that the UNRWA staff members may have been involved in the armed attacks of 7 October 2023.
FN-granskningen av UNRWA-ansattes deltagelse i angrepet
Forsøk på å få svar - NRKs Yama Wolasmal ville fortsatt ikke svare
Wolasmal ble igjen spurt om avstanden mellom hva som ble hevdet i artikkelen og FN-kildene. Spørsmålene ble ikke besvart.
Wolasmal svarte heller ikke på disse spørsmålene.
4. Usann informasjon om norsk Hamas-finansiering - spørsmål ikke besvart
Dagene etter terrorangrepet den 6. oktober 2023 var et høysensitivt tidspunkt.
Verden var i sjokk. Kampene som har vart frem til nylig tiltok.
NRK publiserte da påstanden at norske bistandspenger ikke hjalp Hamas:

.. det ikke finnes grunn til å tro at norsk bistand til Palestina har hjulpet Hamas.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt, sitert av NRK
Påstanden var falsk.
Påstanden var falsk. I virkeligheten fremgår det av vidt publiserte nyhetsartikler i store internasjonale medier at norske bistandspenger gikk til Hamas i en årrekke, gjennom mellomledd.
Norge sendte penger til Gaza, gjennom lønn til ansatte og andre overføringer. Disse pengene ble så samlet inn av Hamas i skatter og avgifter, som beskrevet i en årrekke hos bl.a. BBC:

Disse pengene ble brukt til å skaffe våpen. I følge en artikkel fra Associated Press gikk pengene blant annet til Hamas sin væpnede fløy.

Forsøk på å få svar - Sigurd Falkenberg Mikkelsen ville ikke svare
Krimnett sendte derfor en serie spørsmål om uttalelsen til NRK.
NRKs infotjeneste videresendte spørsmålene til utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

NRK-redaktør Mikkelsen valgte imidlertid å ikke svare på spørsmålene.
Også en oppfølgingsmail (PDF) til Mikkelsen gikk ubesvart.